Jeg fortsetter å ta bilder av lykkefunden, den blomstrer mer og mer for hver dag. På litt avstand ser den nesten litt uanstendig ut i all sin prakt. Som en stor, hvit sky.
På nært hold kjenner man den søtlige duften av honning, av lykkefund.

Utsikten fra kjøkkenvinduet i kveldslys den 1. juli.
Jeg tror egentlig jeg er litt forelsket i lykkefunden min…..


Det forstår jeg godt. Leeenge til mine blir så store og lekre…
Eg har ikkje Lykkefund, men eg har søstra Helenae og syns den er vel så vakker med meir orange i midten. Men bevare meg vel det er lett å forelske seg i begge to!
Det skjønner jeg også. Enn å ha en benk under en honningsky…
jeg skulle gjerne hatt en slik sky i hagen ja! Vakker er den, håper min lille pusling vokser fort
Den rosen din er aldeles nydelig, Lene! Jeg har akkurat skaffet meg to eksemplar, men har ikke plantet de enda! Jeg gleder meg til de blomstrer!
Gud så vakkert! Og jeg som aldri har sett på meg selv som blomsterglad eller grønne fingre, jeg må si – jeg blir rent misunnelig og får lyst til å komme ned å lukte hagen din.
WOW!
Må berre sei meg såå enig med deg når det gjeld lykkefund. Ei fantastisk vakker rose og så utrolig blomsterrik. Flott utsikt frå kjøkkenvinduet ditt.