Jeg vet jeg er hagegal. I våres kjøpte jeg inn 8 forskjellige agurksorter inkludert etpar som ikke egentlig er agurk, men agurklignende. Hvorfor? Fordi det er morsomt. Jeg sådde hele såbordet mitt fullt av ukjente sommerblomster, tomater, lilla gulrøtter og rare prydgress. Og jeg stullet om småttingplantene mine så de skulle gro seg store og fine. Det gjorde de og jeg plantet dem ut. De klarte seg nokså greit – ihvertfall noen av dem.
Agurkene smakte himmelsk, de som fikk frukt – ihvertfall noen av dem.
Utpå sommeren sluttet jeg å sjekke og stulle og vanne og gjødsle og ta vare på. Noe skjedde. Jeg svettet og orket ikke. Jeg frøs i regnet og gadd ikke gå ut. Jeg ble mer og mer hagelei.
Nå i overgangen mellom oktober og november står tomatplantene uhøstet og frosset ihjel, agurkplantene står fortsatt visne i baljene sine, potetbøtte-eksperimentet mitt står fortsatt i bøtta. Det er en hagetristesse der utenfor vinduene mine.
Jeg ser at Trine på hagegal skriver at dette var året hun ikke ble hagelei og det får meg til å tenke på hvorfor jeg har blitt hagelei dette året.
Kanskje jeg satte for høye mål for denne sommeren, kanskje det var været, kanskje det bare er sånn som går litt opp og ned? Kanskje jeg har hatt mye å gjøre, mye å bekymre meg over og andre ting i livet har gått foran hagen på prioriteringslisten min?
Ja, det tror jeg. Når jeg ikke pusler jevnt og trutt i hagen, så synes det nokså fort. Den trenger jo stull og stell for å holde seg trivelig. Og jeg vet jo at om jeg går ut og holder på noen timer en dag, så får jeg ryddet opp, men jeg orker ikke, gidder ikke, utsetter til en annen dag – og skriver om det her isteden….. ikke særlig formålstjenlig. 
Derfor:
Til neste år skal jeg legge opp etter hva jeg har ork til – ikke etter hva jeg har lyst på når det begynner å klø i fingrene i januar. Jeg skal fjerne noen tidstyver i hagen min og nyte det jeg sitter igjen med. Da har jeg tid til å stulle og stelle og hagen blir mindre stress. Målet mitt er å være hageglad til neste år, ikke nødvendigvis hagegal.
Det er en bra plan. 
Jeg har heldigvis ikke gått hagelei, men jeg har gått litt lei av å ikke få gjort de prosjektene jeg ønsker. Jeg har jo minimalt med energi, og når mannen i tillegg har minimalt med tid så blir det ikke mye gjort i hagen, og det er litt kjipt.
Jeg er enig med deg i at det er smart å ikke legge for store og ambisiøse planer. Jeg synes det er bedre å kose seg med det som er enn å hele veien halse og streve for å få ting så bra at man kan kose seg…
Veldig bra plan
Sånn ble tomatene mine også (10-15 sorter eller noe sånt). Skylder på været og været!
Har lovet meg selv å så færre tomater til våren…
Jeg hevder fortsatt at hagen skal være blott til lyst. Har jeg ikke lyst, så har jeg ikke lyst, sånn er det med den saken.
I år hadde jeg ikke kjøkkenhage, det var faktisk ganske ille, jeg savner den. At høsthagen er full av ugras spiller mindre rolle, det ble bare sånn.
Det er viktig å legge det opp så en blir hageglad og ikke hagelei! Hvis en altså klarer holde seg i skinnet i den våryre perioden.
Det gjorde godt å lese dette Lene. Så er det altså ikke bare meg som er hagelei og ikke orker å gjøre noe særlig mer ute i år. Jeg bare gremmer meg over alt jeg ikke har fått gjort, ser alt som skulle vært gjort og ønsker hagen dit pepper’n gror:)
Orker knapt åpne hageblada som kommer i posten.
Håpet er at det kommer bedre tider etter jul en gang:)
Det høres ut som du er rimelig klar over hva utfordringen dine er fremover til neste hagesesong. Du og jeg og alle andre hageGALE vet vel at det å finne akkurat den rette mengden frø, planter, bedd, busker som vil holde entusiasmen på topp hele tiden, er en balansekunst som jeg vil tro de færreste av vår kategori har knekt koden til. Da tenker jeg at takk og pris så glemmer jeg lett, når det bikker nyttår husker jeg ikke det som var et slit og strev i hagen, da sitter jeg bare og drømmer meg vekk igjen og leter etter spennende frø som jeg kan pryde hagen med dette året. Dette forbløffer meg og de i rundt meg mer enn at jeg blir møkkalei utpå sensommeren.
Godt beskrevet og dessverre så altfor gjenkjennelig…
Lene, – det bare ER slik innimellom. Kos deg med det som gir deg overskudd eller beriker deg nå; hagen ligger der også til neste år og du har verken innleveringsfrist eller får purringer i posten.
Vi får heller møtes på Binders og slike steder. Det blir man ikke lei;)
Veit ikke om du liker slike utfordringer, men jeg gir deg en uansett – så det så!!
Du finner den hos meg:)
Kloke ord! Det er jo en grunn til at det er noen som heter vinter også ( PAUSE).
Selv hadde jeg et , nei 2 mega prosjekt i hagen i år: fjernet 30m x 2mx2 m berberishekk ( stikkehelvete), plante ny svartsurbærhekk ( vel planting tok bare 2 timer , det var verre med 300 kg berberisrøtter som gravdes opp).
I tillegg bestilite jeg- våryr som jeg var .. drivhus fra grønt fokus, FØR jeg hadde gravd ut der det skulle stå ( oppå en mur grave meg inn i en skråning..hehe).
Jeg har lært utolig mye om grunnarbeid , steinsprengning, støttemurbygging,og sikkert gravd jord minst 200 timer, før jeg fikk snekkere til å støype hjørner og sette opp herligheten i vater
Drivhuset har stått midt i oppkjørselen ( foran garasjen, ja) fra 14 mai til drivhuset vel var ferdig 8. NOVEMBER.
Jeg har underholdt hele nabolaget i år.
Så hva gjør jeg nå?
Nå skal jeg drømme i hageblader fra de siste 10 år og planlegge hva jeg skal gjøre i drivhuset mitt neste år. (foruten å drikke vin og se på utsikten). Jeg skal ha tomater i plantejord poser første året og plante en vindrue og noe urter-Og som deg-ikke planlegge for mye – igjen. ingen store prosjekt neste år.
God vinter dvale!