Varmkompostendunken har vært stappfull i etpar uker – noe som selvsagt ikke har stoppet meg fra å fortsette å mate den, men jeg har fulgt nøye med på ute-temperaturen. Og idag var det litt mildt, ihvertfall satt ikke tømmeluken fastfrosset da jeg sjekket etter at jeg hadde gått tur med bikkja i dag formiddag.
Så jeg skiftet til en arbeidsjakke og hagehansker (heldigvis) og hentet ut tralle og spade fra garasjen. Nå skulle jobben gjøres!
Jeg gikk på hagesiden av dunken og tømte ut ca et trillebårlass fra tømmeluken i bånn av dunken – fort og greit og ukomplisert og jeg satte på luken igjen.
Jeg er ikke så veldig høy og derfor pleier jeg å stå på en krakk på hagesiden av dunken for å bruke lufteren min til å løsne opp i det som er igjen i dunken etter at jeg har tømt ut fra bånn – da får jeg godt med luft ned i massen samtidig som massen som er igjen i dunken faller ned i bånn på en grei måte.
Men jeg gjorde ikke som jeg pleier:
Det var kaldt ute og jeg ville fort inn, derfor gadd jeg ikke bære krakken de fem meterne rundt hekken til hagesiden av dunken – jeg satte isteden krakken inntil den andre siden av dunken, klatret opp, dyttet ned kompostlufteren min med god kraft siden jeg sto på krakken – litt opp og ned – også så – det var plutselig ikke motstand – og jeg visste hva jeg hadde gjort: jeg hadde dyttet ut tømmeluken (som jo var på på motstatt side av der jeg sto).
Den neste halvtimen brukte jeg på å prøve å få unna massen som falt ut, prøve å sette på luken, oppleve at det raste ut halvkompostert matavfall igjen, grave unna, hente bøtter å legge kompostmassen i så jeg kunne legge den tilbake i dunken etter at jeg hadde fått på luken, grave unna, oppleve at massen stoppet å renne ut av dunken, forte meg for å sette på lokket bare for å oppleve at jeg ikke var rask nok, grave unna – og få på lokket tilslutt. Puh!
Jeg skal aldri – aldri – aldri dytte ned kompostlufteren fra motsatt side av der luken er. jeg skal aldri – aldri – aldri dytte ned kompostlufteren fra motsatt side av der luken er. Jeg skal aldri – aldri – aldri dytte ned kompostlufteren fra motsatt side av der luken er. Jeg skal aldri – aldri – aldri dytte ned kompostlufteren fra motsatt side av der luken er.
Man lærer visst av erfaring….. 😉
😆 huff! jeg hadde garantert blitt helt vill av frustrasjon, men du knokler i vei og klarer det.
Kente meg igjen i historien din. Ikke det at jeg har gjort akkurat som du med komposten, men det at jeg noen ganger tror at det kan være lønnsomt å gå «snarveier», hvilket det som oftest ikke er. Jeg synes du var umåtelig tålmodig.
BÅ og Juni: He, he.
Nå er det ihvertfall plass til mer fra guggebøtta igjen – og det er jo bra. Og varmen stiger til nye høyder der ute igjen – det er jo godt lufta ut i bingen nå. 😉
Fikk bare lyst til å ønske deg en fin søndag! Her er det rydding som er tema, ikke akkurat ønskeaktiviteten – men svært så nødvendig.
hehehe. Du ble nok varm iallfall.
Pappa brukte å si at «ingen bør ble så tung som latmannsbøra». Især etter at han måtte krabbe på knærne i gresset etter et tårnlass med skruer som ikke holdt balansen helt fram. Så du er nok ikke alene i å erfare at «lettvinten» fort blir vanskeligere enn å gjøre det ordentlig med én gang…
Uff da. Synes jeg ser deg der du strevde med å få på plass igne denne luken. Det gode med slike blundere er dog at du trolig aldri kommer til å gjøre noe lignende igjen 🙂
Og så blir det jo en god advarsel til alle andre med slike kompostdunker 🙂
Snarveier har det med å bli lange, ja! Føler med deg, men fniser litt samtidig, det er akkurat noe sånt jeg sjøl kunne gjort. (Komposten ble i det minste skikkelig omrørt, eller snarere omspadd.)
Måtte tømme varmkomposten her også, men det gjekk heldigvis uten uhell ;-). Men eit spørsmål til kompostguruen: Det som me tok ut av dunken har blitt lagt i ein haug, saman med første utmåking frå hønsehuset. Altså oppmalt kvist iblanda ein god del hønsemøkk. No lurar me på kor lenge dette må ligge og modne seg før me kan bruke det? Bør det få stå til 2010?
Neida, den trenger ikke ligge så lenge. Den er sannsynligvis brukbar til våren.
Om du er usikker kan du ta «karsetesten», karsefrø spirer veldig lett og fort:
Så karsefrø på den ferdige komposten, hvis frøene dør og forsvinner (komposteres) må du la komposten modne lenger, hvis frøene spirer er komposten klar til å brukes.
Takk for svar, eg får finne fram karsefrøas til våren!
Been there, done that. ; )
Og likevel kjenner jeg at jeg savner komposten min. Jeg var ivrig kompostfreak helt til jeg fikk høner. De spiser alle matrester med stor appetitt og uansett hvordan jeg snur og vender på det (les komposten) ja, så gjør englene (de har i alle fall vinger) det mye bedre.
Men å kaste noe som kunne blitt til jord, nei det kommer jeg aldri til å få meg til.